Ingrid

Jeg vil ikke være her mer, av naturlige årsaker
http://www.ingridthom.blogspot.com/ Ses der

Jeg får litt smålig vondt når jeg logger meg inn på bloggen på daglig basis, bare for å snike på hva andre blogger driver med. Det å blogge for meg er ikke lenger like morsom som det var før, dessuten er det ikke til å legge under en stol at jeg hadde bedre tid til blogging og slik før, enn hva jeg har nå. Når har jeg tvert imot en mer eller mindre hektisk hverdag, tro det eller ei. Jeg liker det ihvertfall.
I går leverte jeg det berømte særemnet som jeg hadde valgt og dedikere til "Jenta som lekte med ilden" av Stieg Larsson. Jeg har allerede nå en dårlig følelse anngående, men det får så være. I dag må jeg gjøre en ekkel religionsinnlevering.
Uansett, jeg skal bare legge ut noen ønsker slik at folk vet hva de kan kjøpe til meg i julegave.

Slettetang

Etter at min nyinnkjøpte slettetang Streika med stor S.
Igrunnen ikke så nøye hvilket merke det er. Men blir det tilfeldigvis en slik en, hadde ikke det gjort meg noe.





Jeg ødela alle sammen den perioden jeg hadde gips, og trenger nye.

Vintersko

Sokker
Det faktum at sokker er mangelvare får en helt ny betydning når det kommer til meg. Jeg er heldig om jeg får sokkene ut av vaskemaskinen igjen.

Det er god med høstferie, og det er godt å være i Tromsø. Jeg liker meg svært godt her i denne byen, og er himmelsk glad for at mamma og pappa bor her! Her ser jeg virkelig en framtid alså.
Nå sitter jeg å venter på at klokken blir så mye at jeg kan ta bussen inn til byen. Jeg skal en liten tur ut i dag, da onsdagene tydeligvis er den nye lørdag her i Tromsø. Dessuten kommer vi 18-åringene inn på steder som vi ellers ikke har adgang til i helgene. Eneste irriterende er at jeg må valse rundt i en slitt halv-baggy jeans, da det er en av de få buksene jeg får over den ekle gipsen min. Jeg er så lei av den nå, at jeg satt meg ned her om dagen og plukka på den, så nå har jeg ett lite luftehull bak på hælen. Gipsen er så nasty at jeg nesten brekker meg ved tanken. Æsj.
Jeg og Sandra har anskaffet oss skype, så jeg bruker store deler av ferien min med å snakke med PC'n og se henne på cam! Fantastisk oppfinnelse det der skype alså. Vi bruker ikke lengere en eneste krone på å konversere med hverandre. Dessuten har jeg fått en gledelig nyhet om at Sandra skal komme hjem i månedskiftet, og GUD som jeg gleder meg! Da skal vi sove sammen og spise ostepop, og snakke om hvor mye vi hater menn. Hadde bare alle menn sett slik ut.

Vi har nå høstferie, og i den annledning reiser jeg hjem til mine foreldre i Tromsø, hvilket jeg gleder meg veldig til. Imorgen når jeg annkommer er desverre ikke mamma og pappa hjemme, da de er i barcelona i bryllup, de heldiggrisene. Tenk å gifte seg på en spansk vingård, det hadde vært noe det. Bare synn jeg aldri skal gifte meg, ellers hadde jeg ikke nølt med å gjøre det samme en dag.
På søndag skal vi på fotballkamp på Alfheim og se Brann og Til. Egentlig har jeg aldri hatt noen interesse for hverken å spille eller å se på fotball, men det falt virkelig i smak å sitte på en tribune å heie og rope. Derfor gleder jeg meg masse allerede til akkurat det. Har ikke hatt med meg Kari på kamp før, så det kan bli gøy, det er alltid morsomt å se halv-krakilske fans som står å vangler med hendene i været og brøler diverse slagord helt alene. Det er det som er morsomt, selv holder jeg for det meste kjeft. Jeg vet, jeg tar ikke oppgaven som lagets 12. mann serlig seriøst, skammelig nok. Jeg røyser meg ihvertfall opp når Tromsø scorer og tar del i sangen. (Jeg ringte akkurat brodern for å høre om det stemmer at lagets 12. mann er publikum og fikk en reaksjon som lød slik: "Dæven du e stakkar, tenk at du sett å øve på fotballfrasa førr at du skal på fotballkamp" ellerfulgt av latter fra kompisene hans. Hurra, nå tror kompisene til broren min at jeg er en dum jente med fritidsproblemer.)
Anyways, jeg må pakke sammen litt stuff og vaske litt klær (Amazing at jeg endelig har lært meg å vaske klær) før jeg flyr avgårde imorgen.
Nå har jeg foresten bare 2 uker igjen med gipsen. Jeg gleder meg til å ta den av da jeg er mannskitlei av å være halvt innvalid og handlingssvekket. Jeg gleder meg til jeg kan gå ned trappen uten å være redd for å fyke på snørra og stå i dusjen.
Jeg slenger med litt bilder fra vi var på avskjedskvelden på bryggeriet på onsdag. Ekstremt rart å tenke på at det skulle bli siste gang jeg satt mine ben der inne.

Jeg er en svært travel jente for tiden. Det er sjeldent jeg har tid til å sette meg ned å gjøre ingenting lenger, og jeg tar meg selv i å savne det litt. Om 6 dager reiser jeg hjem til Tromsø for å besøke mine foreldre i forbindelse med høstferien, og jeg gleder meg kjempemasse faktisk. En liten ulempe at jeg enda går på krykker da, det kommer til å sette en demper på de få gjøremålene jeg har planer om å utføre mens jeg er der. Mest av alt har jeg kun planer om å sove lenge og få den stygge foten til å gro seg ferdig.
Denne helga har vi feira bursdagen til Sigrid, og travel som jeg er hadde jeg ikke rukket å ladde kameraet mitt. Jeg har derfor ingen bilder, og det irriterer meg litt. Jeg som bestandig har bilder fra enhver festlig annledning. Uansett, det var kjempekoselig. Kvelden hadde også en herlig avsluttning hjemme hos Kari, hvor jeg fikk tå-stell av ypperste klasse. Nasty, men dog hysterisk morsomt. Ingen kødder med oss foresten, vi kødder tilbake. Eller, vi kødder uansett. Tror vi sier det slik.
I dag savner jeg Sandra, og jeg har mest bare lyst til å gi henne en klem, og jeg skulle ønske hun kom hjem en tur til meg! Jeg trenger litt Sandra tid akkurat nå, det er ikke like lett å ta ting over telefonen.

I dag har jeg vært på min første kor-øving i hele mitt liv, gud så morsomt. Til oppvarming skulle vi alle stå i ring og danse en liten dans mens vi sang Per-Spelmann, og for at jeg skulle klare å holde meg oppreist måtte jeg stå i midten av Iselin og Ronja og holde meg fast i dem begge. Det hele ble ganske komisk. Det blir endel morsomheter med det at jeg bare kan stå på den ene foten min. Tidligere i dag skulle jeg stige ut av bilen, uten at jeg så meg for og gipsen havna midt i en dyp søledam. I går skulle jeg kle på meg skoen og jeg klarte ikke å holde balansen, og jeg falt sidelengs rett i ett vindu. Når det er sakt har jeg klart å venne meg til å bare bruke det ene benet, og det går egentlig ganske bra. Ihvertfall bedre enn i begynnelsen. Mens musklene i det brekte benet mitt forsvinner, vokser musklene i armene mine.
Jeg må løpe, fordi Sigrid kommer å henter meg, jeg skal tilbringe natten hos henne.

Jeg er i Skarsvåg i kveld også, faktisk er det veldig koselig. Jeg har spist så mye god mat at jeg er helt stappa, men det er vanskelig å la vær når bestemor disker opp med de fineste rettene av alle slag. Bestemors seibiff er av ypperste klasse vil jeg tørre å påstå.
Det begynner å gå sånn smått opp for meg at jeg har et helt pensum jeg må lære meg innen 1. desember, og jeg begynner å grue meg. Jeg skal ha eksamen i ett fag jeg har jobba med i 4 måneder, som i utganspungtet skal jobbes med i løpet av et helt skoleår. Jeg er tilknytta ett fronter-rom i Alta, men jeg har konkludert med at jeg må holde ett adskillig høyere tempo enn dem for å komme igjennom stoffet. Det er selvfølgelig ikke verdens undergang om jeg ikke består eksamen til jul, for da tar jeg den bare igjenn til våren. Selv om det mest ideelle ville vært å ha en mindre eksamen å konsentrere seg om til våren, og være ferdig med hele greia fortest mulig. Heldigvis er ikke faget fullstedig uintresant og kjedelig, det gjør det hele litt lettere.
Boken jeg driver å leser går unna i sneglefart, synes ikke det blir mindre sider i den uleste delen av boka. Den er litt kjedelig i begynnelsen, pluss at jeg vet hva som skjer. På torsdag skal vi dra å se filmen, og jeg gleder meg veldig. Nå skal jeg se "SKal vi danse" med mine besteforelde. Ha en fin helg dere, kos dere i kveld uansett hvordan dere velger å gjøre det.
Gratulerer med dagen Mads, feir med måte!

Jeg sitter til min egne store forbauselse i Skarsvåg hos mine besteforelde. Planen er å være her i helga, men kjenner jeg meg selv rett blir jeg bare her til imorgen. Det kommer riktignok ann på hva de andre venninnene mine skal gjøre i morgen. Jeg akter nemmelig ikke å dra på byen med krykker, naturligvis. I dag har jeg har begynt å lese "Jenta som lekte med ilden" for andre gang. Det er en smule kjedelig å lese samme bok to ganger på rad, men valget falt på den boken når jeg skulle velge særemne. Da måtte det bare bli sånn. Filmen skal vi se på torsdag og jeg gleder meg.
Jeg må fortelle dere noe oppsiktsvekkende. Blogging er ikke morsomt lenger, jeg blir ikke inspirert av noenting lenger, og jeg føler at det er svært få av dere som bryr dere om hva jeg leser om dagen, og at jeg tilbringer helgen min i Skarsvåg. Det er pinlig å blogge om mine daglige gjøremål, men det er ikke mer å hente fra meg, alvorlig talt. Jeg kunne skrevet om langt viktigere ting om offentlig utskjelling og litt diverse, men det ville strengt tatt blitt både uthenging av andre og umodent av meg. Derfor får det bare bli slik, og jeg skulle så inderlig ønske jeg hadde mange temaer å ta opp.
Håret mitt er foresten svært kort, og litt for blondt. Jeg begynner faktisk å få tanker om å gjøre det enda litt lysere, bare for morro skyld, men jeg tørr kansje ikke. Vi får se.

I dag har jeg gjort min plikt som en oppegående borger i dette lille landet vårt. KJeg har stemt ved stortingsvalget og kirkevalget både på lokalt og nasjonalt plan. Jeg har ikke tengt å gå inn på hva valget mitt falt på, men jeg kan si som så at jeg er fornøyd med resultatene, så langt ihvertfall. Håper alle andre med litt samfunnsinsikt har benyttet seg av stemmeretten. Helt ærlig talt blir jeg smålig irritert når folk sier at de ikke gidder å stemme fordi det bare er tull. Det er snakk om landet vi lever i, og det eneste du trenger å bidra med er å brette en papir-lapp. Det er ikke mer forlangt enn som så, ærlig talt.

Fra det ene til det andre liksom, da jeg kom hjem fra skolen i dag lå det en pose som bestemoren mi hadde lakt igjen utenfor inngangsdøra mi. Hun hadde ordnet middagsmat, boller, brød, blåbærsyltetøy og strikkepinner som jeg kunne klø meg under gipsen med. Heldig er jeg som har slike besteforeldre som passer på meg. Tror jeg skal tilbringe helga i Skarsvåg, ser ikke vitsen med at jeg skal sitte her med en knekt fot en hel helg mens andre er ute å danser og har det gøy. Dessuten har jeg bestilt biletter hjem til Tromsø i høstferien, jeg som hadde lyst å reise til Trondheim eller noe, det kan jeg bare glemme nå. Irritasjonsmon\ment, men for all del, det blir fint å komme hjem til mamma og pappa.
Imorgen skal jeg klippe håret mitt. Det kommer til å bli kort. Veldig kort. Vent å se, imellomtiden sitter jeg bare her, og følger med på valgressultetene som ser ut til å være svært jevne per nå. Ohmygod!

Til tross for at jeg har en gips på størrelse med en bazoka fra kneet og ned klarte mine fantastiske klassekammerater å overtale meg til å bli med på biologi-hytte tur på onsdag.  Etter å ha tilbringt onsdags ettermidag og kveld samt torsdags morgen og formidag i en gamme i Kåfjord, er jeg sjele glad for at jeg ble med. Tror ikke jeg har ledd så mye på lenge. Vi spilte kort og spiste nydelig mat. Vi var også og samlet småkryp i ett hinsides regnvær i fjæra. Jeg hoppa rundt på krykker rundt omkring i tang, tare og sand, vi fant mye spennende ihvertfall. Klassen min er nok en av de beste som fins, og jeg er svært glad for å være tilbake, det er slett ikke et valg jeg angrer på. Ivhertfall ikke fåreløpig, og ærlig talt tror jeg ikke jeg kommer til å endre mening om det heller. Menneskene er så bra, alle sammen. Jeg vil bare nevne Iselin som har tatt så godt vare på meg, Jeg er uendelig taknemmelig. Iselin er herligheten selv. Og bare sånn at hun har det skriftlig, jeg hjelper til med hva som helst når som helst! Promise.
Når er det helg, og jeg sitter hjemme hos meg selv, dette er første natta jeg sover hjemme etter at jeg fikk gipsen på faktisk. I kveld skal jeg spise med Iselin mens alle andre er ute på konsert eller på Z. Jeg har bare godt av å sitte inne, det er min egen lærepenge. Sigrid kommer også hjem tidlig neste uke, og jeg gleder meg masse til å se henne igjen!
Avsluttningsvis vil jeg gratulere pappaen min med dagen, selvom jeg tviler sterkt på at han leser bloggen min. Jeg hadde dødd om han gjorde det isåfall.